Uttalelse til høringsversjon om Skolebehovsanalyse 2018-2037
om Hammerbakken og Bryn skole
«Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse 2018-2037, Kolsås vel, arkivsak 18/1526»
fra Kolsås Vel
Innledning
Bryn og Hammerbakken barneskole ligger innenfor grensene til Kolsås Vel.
Skolebehovsanalysens høringsversjon foreslår at Hammerbakken-avdelingen legges ned,
mens det bygges ny skole på Bryn. Vi er enige i at Bryn skole bør nybygges, men er
skeptiske til forslaget om nedlegging av Hammerbakken ut fra en rekke sentrale faktorer:
helse, sosialt miljø i nærområdet, fysisk utemiljø i nærområdet, demografi, trafikksikkerhet,
økonomi. Snarere enn å legge ned Hammerbakken, foreslår vi å utvide den til 200 elever,
og øke inntaksområdet.
Først en korreksjon: Hammerbakken er ikke en grendeskole
Høringsversjonen skriver flere steder at grendeskoler ikke hører hjemme i en kommune
som Bærum. Vi vil korrigere høringsversjonen: Hammerbakken var tidligere en
grendeskole, men har nå i mange år vært en avdeling av Bryn og Hammerbakken skole .
Den har ikke egen administrasjon, og er altså ikke en grendeskole.
1. Lengre skolevei og konsekvenser for helse
Høringsversjonen nevner at skoleveien nok blir lengre med nedleggelse av
Hammerbakken, men at det ikke er verre enn mange andre steder i Bærum. Dette synes
vi er et merkelig argument. Hammerbakken ligger midt i et boligområde med mange barn.
Så å si 100 % av elevene går til fots. Den verdien dette har for det enkelte barnet gjennom
skoletiden, og det gode grunnlaget som blir lagt for fremtiden med denne vanen, kan knapt
overvurderes. Det er et generelt problem at barn sitter for mye og blir kjørt overalt. Her har
man en skole der barna faktisk nettopp går selv på sine egne bein. Selv om alternativ
skolevei til Bryn er innenfor maksimalgrensen, er det opplagt at barn i alderen 5–10 år,
som er den aldersgruppen som går på Hammerbakken, i langt større grad vil bli kjørt og
hentet, når alternativet er å gå langs en usikret (ofte flomstor) elv i et øde skogsområde,
på mørke høstdager og sene ettermiddager.
At Løkenhavna-barna stort sett går til fots når de begynner på Bryn i 5. klasse,
skyldes sikkert i stor grad at de har lagt grunnlaget for denne vanen de første skoleårene.
2. Lengre skolevei og konsekvenser for trafikk og miljø
I innledningen til Bærums Kommunes klimastrategi 2030 som ble vedtatt 28.02.18, kan vi
lese: “..gjennomføring av Klimastrategi 2030 skal redusere vårt klimafotavtrykk, gi bedre
folkehelse og mer kortreist liv med lavere transportbehov.” Bryn skole har allerede i dag
utfordringer med mye trafikk til og fra skolen. Om Hammerbakken legges ned, vil det bli en
betydelig økning i denne trafikken når de 120 ekstra barna ikke lenger går til fots til
nærskolen, men skysses av foreldrene til Bryn. Dette vil gi ekstra trafikkproblemer ved
Bryn.
I dag er det lite trafikk til Hammerbakken skole. Dersom skolen i fremtiden kommer til å
brukes til andre formål, vil biltrafikken hit øke. Det er allerede problemer med
trafikksikkerheten i krysset Lommedalsveien/Åsbråtan. Større trafikk her vil gjøre
situasjonen verre.
Foreldre som vanligvis har gått til fots til t-banen, vil nå i større grad bli tvunget over
i bil. Dette øker presset på pendlerparkeringen på Kolsås stasjon, som allerede er full.
3. Læringsmiljø
I analysen står det at «En samlet enhet vil gi samme trygghet, det er allerede lokalisert
elever på 1-4 trinn på skoleanlegget Bryn. En samling av 1-4 trinn innebærer flere elever å
spille på sosialt.» Vi undrer oss over at det i analysen kan konkluderes på denne måten
uten å kunne dokumentere at dette stemmer. Det er mer trolig at et mindre og mer
oversiktlig miljø vil kunne bidra til trygghet gjennom at mobbing enklere avdekkes og at det
enkelte barn vil bli sett i større grad. Med hold i hvilken forskning kan det påstås at elevene
får et bedre læringsmiljø på en større skole enn en liten? Den argumentasjon som
analysen bruker innenfor dette punktet kunne like godt vært brukt den andre veien og er
derfor lite troverdig.
4. Sosialt miljø i nærområdet Løkenhavna
Hammerbakken er mer enn bare en skole. Den har en unik posisjon for befolkningen i
området som samlingspunkt og identitetsskaper. Utover godt besøkte arrangementer som
17. mai og julegrantenning, benyttes skolens lokaler bl.a. til utleie for områdets foreninger,
korps og idrettslag. Når man har dette så tett på seg så vil terskelen være lav for å delta i
sosiale aktiviteter.
Det er et tett samarbeid mellom barnehage og skole, og alle barn og foreldre
inviteres til å delta på “allidrett” hver uke året før barnet skal begynne i 1. klasse.
Dersom skolen legges ned, ødelegges et samlingspunkt i boligområdet.
5. Fysisk miljø i nærområdet
Utearealene rundt Hammerbakken fungerer som en hage for hele Løkenhavna. Boligene i
området består i hovedsak av blokker og rekkehus med små eller ingen hager. Det er
ingen felles utearealer annet enn de som ligger rundt skolen. Her er det et yrende liv enten
det er vinter, med skøytebane og akebakke, eller sommer, med fotballbane og
gressplener.
Verdien av disse utearealene for helse og miljø kan knapt overvurderes.
6. Skolebygningen på Hammerbakken brukes mye på kveldstid
Skolebygningen, og ikke minst gymsalen, brukes mye på kveldstid av foreninger, orkestre,
allidrett, sameiemøter osv. Dersom bygningen ikke lenger blir tilgjengelig, må et eventuelt
nybygg på Bryn bygges med en ekstra gymsal.
7. Demografisk utvikling og ny boligbygging
Vi vet at befolkningen i Bærum øker sterkt. Det er også tilfelle i områdene rundt Bryn og
Hammerbakken, der det stadig bygges nye boliger. I tillegg skjer det en demografisk
utvikling i Løkenhavna, der det er et generasjonsskifte. Det kommer stadig nye
barnefamilier.
Å legge ned en skoleavdeling i en slik situasjon adresserer ikke problemstillingen.
Bærum kommune skal også være en attraktiv kommune for småbarnsforeldre, og da er
det viktig at kommunen utvikler og ivaretar bo-områder som har attraktive tilbud til denne
gruppen og ikke minst har boligpriser som muliggjør en etablering av en barnefamilie.
8. Økonomi
Regnestykkene som er presentert, forutsetter at Hammerbakken skolebygning og
utearealer har en markedspris. Det kunne vært satt opp helt andre regnestykker og helt
andre løsninger. Det er ikke nevnt noe i kommunens høringsversjon om alternativ bruk av
Hammerbakken. Da blir det også vanskelig å vurdere regnestykkene.
9. Vårt forslag: Øk kapasiteten på Hammerbakken til 200 elever!
Hammerbakken skoleavdeling ligger som nevnt midt i et boligområde med gangavstand til
svært mange barn, ikke bare i Løkenhavna, men også i de tilgrensende områdene, som
Fiolveien. Enkelte år har det ikke vært plass på Hammerbakken til alle nye
førsteklassinger i Løkenhavna. Vi foreslår å bygge på skolen slik at den får plass til flere
klasser enn i dag, slik at alle som naturlig sogner til Hammerbakken, kan gå der. Skolen
bør derfor kunne utvides til å ha rundt 200 elever. Eventuell ekstra plass kan brukes til
andre kommunale oppgaver, for eksempel en kommunal tannlege eller klasser for barn
med særskilte behov. Tidligere har det både vært helsestasjon og skoletannlege i lokaler
på Hammerbakken.
Å legge ned en skoleavdeling i et område der befolkningen øker, bør unngås.
10. Bryn bør nybygges uansett
Vi er enige i høringsversjonens konklusjon om at det bør bygges nytt på Bryn. Samtidig
minner vi om befolkningsøkningen i vårt distrikt. Skolen må bygges større enn i dag også
når man beholder Hammerbakken-avdelingen. Skulle man ha ekstra kapasitet, er det
sikkert nok av kommunale oppgaver som kan ha bruk for lokaler.
11. Om den merkelige tabellen i høringsversjonen
Tabellen på side 41 i høringsversjonen er merkelig lesning.
Tabell fra høringsversjonen.
Her er forskjellen mellom to-avdelingsløsning og ny en-skolesløsning angitt med poeng.
Disse poengene er ikke underbygget i teksten. Læringsmiljø for elevene får 3 poeng ved
sammenslåing og 2 ved todelt drift. Det er ingenting som tyder på at læringsmiljøet på
Hammerbakken ligger tilbake for det på Bryn, så denne poenggivingen fremstår som
tilfeldig. Fagmiljøet for lærerne ligger helt nede på 1 for Hammerbakken, mens Bryn er helt
oppe på 3. Siden man må anta at lærerne kan samarbeide og har felles planlegging på
tvers av skolene allerede i dag, virker denne poenggivingen noe vrangvillig i
Hammerbakkens disfavør. Plassering i forhold til befolkningstyngdepunkt gis 2 for delt
løsning, og uforståelig nok 3 for samlet løsning, på tross av at Bryn er lengst unna for hele
befolkningen i Løkenhavna (2500 beboere). Poengene burde vært omvendt her. Når det
gjelder økonomi, gir rapporten bare 1 poeng til delt løsning, mot 3 for samlet løsning. Dette
er ikke grunngitt. På samme måte gis ”Likeverdig tilbud med skolesektoren for øvrig i
Bærum” bare 1 poeng for delt løsning og 3 for samlet. Vi understreker at så lenge man
ikke har vurdert alternative forslag for Hammerbakken og Bryn, er økonomipunktet
verdiløst.
Skoleveien er det eneste punktet der Hammerbakken så vidt kommer over Bryn (3
mot 2), men dette argumenteres det mot i rapporten. Det hevdes at skoleveien vil være
kort og grei for så å si alle, selv om den for noen elever vil bli to kilometer. Dette punktet er
vi helt uenige i, siden forhold som fysisk fostring, helse, økt trafikk og miljø ikke er tatt
med.
Sammenfatning
Kolsås Vel mener at Hammerbakken skoleavdeling ikke bare må bevares, men også
utvides til å kunne håndtere rundt 200 elever. Dette vil bety at barn fra hele området som
naturlig sogner til skolen, kan få plass der. Vi mener samtidig at det bør bygges ny Bryn
skole. Den bør gjøres stor nok til å ta imot flere elever enn i dag pga den økte
elevmengden som følger av den demografiske utviklingen generelt og generasjonsskiftet i
området. På denne måten får man bevart kort skolevei for flest mulig, og med det de
helse- miljø- og trafikksikkerhetsmessige fordeler som følger av dette.
Med hilsen
Janne Bondi Johannessen (leder), John Lyder (kasserer) og Øyvind Fagerbakke
for styret i Kolsås Vel
( styret@kolsaasvel.no)
