Styrets innspill til kommuneplanens samfunnsdel for 2021- 2040
Innledning.
Styret er som representanter for de nærmere 10.000 innbyggerne på Kolsås svært opptatt av hva fremtiden vil bringe og hvordan de tjenestene vi har behov for fra kommunen skal utvikles og leveres, samt hvordan vårt nærmiljø og lokalsamfunn skal utvikle seg. Vi føler oss særlig utsatt i forhold til hva kommunale planer kan medføre ettersom det i vårt område for to år siden ble besluttet nedlagt en barneskole uten det vi vil kalle involvering av innbyggerne. Det var et konkret tiltak med stor betydning. Vi minner også om at Kolsåsbanen ble midlertidig nedlagt i en periode på fem år. Dette kom også uventet og berørte oss sterkt. Idag erfarer vi en dramatisk situasjon relatert til Covid-19 pandemien med sykdom og død.
Vårt utgangspunkt for diskusjonen
På regjerningen.no står det om kommuneplanens samfunnsdel at den skal: “ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.” og videre “skal samfunnsdelen i kommuneplanen ha noen funksjon, må den gi grunnlag for konkrete prioriteringer”.
Vi trenger en plan både for byen og bygda
Vi savner en mer klarere tekst i forhold til hva som er planen for Kolsås i de neste 20 årene. Slik vi ser det fremstår den fremlagte planen fokusert på en sentralisering og byutvikling rundt Sandvika, Fornebu, Bekkestua og Lysaker. Men hva med Kolsås og alle andre mindre steder som mener at deres sted bør utvikles med funksjoner rundt deres knutepunkt. På Kolsås har vi Kolsåsbanen, parkeringen, butikker, store arbeidsplasser, store idrettsanlegg, store bo-områder, men ingen plan. Vi noterer at andre tilsvarende kommuner som har variert boligmønster som Bærum, har etablert soner med tre trinns skalainndeling i forhold by-, boligfelt- og jordbruksområde. Vi mener vi må ha tilsvarende plan og ikke bare en plan for byområder.
Er kommunens utfordringene presentert i planen?
Vi savner også en bredere diskusjon om utfordringene i kommunen. Spesielt omtale av Covid-19 effekten på planene og i forhold til hvordan vi lever og bor, men også miljømessige utfordringer som kvikkleire samt økonomi og demografi. Da Kolsås ble omdannet fra jordbrukssamfunn til boligområde, har kommunen kunnet planlegge 2 med spredt bebyggelse fordi vi har hatt bilen til å fremme kommunikasjon. Nå må vi planlegge med mindre bruk av bil og større grad av hjemmekontor, lengre yrkesaktiv deltakelse og digitale hjelpemidler. Hva betyr det for den enkeltes hverdag og hvordan skaper vi fortsatt gode liv her på Kolsås? Det ønsker vi å se svar på i planen.
Hvordan forholder Kolsås Vel seg til planens format?
I styrets diskusjon om samfunnsdelen fremkommer det at man er usikker på hvordan man skal forholde seg til formatet på det dokumentet som er sendt ut på høring. Vi mener en strategisk plan må ha konkrete prioriteringer og være egnet for senere oppfølging og ansvarliggjøring. Konkret stiller man spørsmål til om visjonen og de 4 hovedmålene som er valgt gjenspeiler hensikten med dokumentet slik Kommuneloven fremstiller. Videre stiller vi spørsmål om hvorfor det er inkludert en egen seksjon om FN’s bærekraftsmodell og gjennom introduksjon av dette konseptet blander sammen kommunens egen planmodell uten videre forklaringer. Dersom FN’s bærekraftsmodell er en alternativ modell synes vi denne modellen treffer bedre i forhold til hensikten med planarbeidet, men sammenblandingen forvirrer. Imidlertid er FN’s modell interessant. Vi mener denne modellen inneholder de faktorer som skaper et godt samfunn også lokalt og burde gi grunnlag for å evaluere status på “livsvilkår” i Bærum. Vi vil derfor oppfordre rådmannen til at denne modellen brukes i større grad i strategiarbeidet og at en evaluering av Bærums målekriterier blir sammenligning med andre kommuner etter FN’s modell som f.eks Gjøvik og Ålesund. Anbefaling for videre arbeid med planen Det er vanskelig for oss å forholde oss til et plandokument uten forutsetninger, referansetall og konkrete mål på fundamentale forhold og uten å ta inn over seg det siste årets dramatiske utvikling. Uten dette blir et slikt dokument fort uinteressant med sine mange ord og setninger om gode hensikter på alle områder.
Vi anbefaler derfor:
● en beskrivelse av utfordringene basert på oppdatert kunnskap fra det siste dramatiske året; beredskap, kvikkleire, robusthet m.m.
● en presentasjon om kommunens økonomiske situasjon, befolknings- og boligutvikling samt økonomiske bærekraft.
● prioriteringer i klar tekst - eksempler;
- Gode hverdagsliv, regionmotoren, grønn spydspiss - Stavanger 2 3 ○ Livskvalitet for innbyggerne - Bærekraftig miljø - Vekstkraftig samfunn - Ålesund
- Få gjestearbeidere i kommunen til å bosette seg i kommunen
● en plan for både byen og bygda. Et sted som Kolsås ville vært en stor kommune hvis området hadde vært organisert som en egen kommune.
● en plan som kan følges opp fra strategi mål til handlingsplan for tiltak til målebare resultater. F.eks. hvor mye tid (tall) bruker en innbygger på daglig transport. Hvor mye er du som innbygger involvert i utviklingen av Bærumssamfunnet (vurder på en skale fra 1-6)
Konkrete innspill til tekst i planen
Nedenfor følger noen konkrete innspill til teksten i planen som er fremkommet i diskusjonen i styret i vellet. For å kunne forstå våre innspill er disse relatert til de to typene av overskrifter i høringsutkastet og de vises som Overskrift 1 og Overskrift 2.
● For å lette navigeringen i innspillet, er alle hoved – overskrifter tatt med, også de uten innspill.
● Innspillene er skrevet med fete typer og det som skal fjernes slik: overstrykninger
● Rød skrift er en forklaring/motivasjon for innspillet og er ikke en del av innspillet
Visjon og mål FNs bærekraftsmål En kommune i endring Samfunnet er i endring.
Vi står overfor nye utfordringer som klimaendringer, endret demografi og økende ulikhet. Juridiske og tekniske krav kan besluttes utenfor kommunen, ja langt utenfor Norge.
Dette utfordrer kommunen, og gjør også kommunens oppgaver mer komplekse enn før.
Samfunnet vårt skal være mangfoldig og inkluderende, og kommunens ressurser skal komme hele Bærumsamfunnet til gode. Det betinger en kvalitetssikret bruk av ny teknologi, så mennesker med alle helsetilstander og i alle aldere trygt kan nyte godt av den.
Som tjenesteleverandør skal vi bidra til å nå målene vi har satt oss ved å ha gode og målrettede tjenester med riktig kvalitet. Kost/nytte – forhold skal evalueres og gjøres tilgjengelig for innbyggere og beslutningstagere for så å nyttes i den videre drift av tjenesten.
Vi har vanskelig for å vurdere kost/nytte – forhold i enkelte av kommunens prosjekter.
Hvordan står dette i forhold til prosedyrene i den ISO sertifiserte anskaffelsesaktiviteten? Kan noe gjøres annerledes i fremtiden?
For å sikre gode og målrettede tjenester skal vi prioritere de som trenger det mest, basert på vedtatte kriterier og FNs bærekraftsmål Vi skal også bruke innovasjon og velferdsteknologi for å øke kommunens omsorgskapasitet og sikre god livskvalitet for innbyggerne hele livet, uten å miste verdien av menneskelig kontakt av syne
Nytt innspill: Tekniske mangler eller feil bruk av velferdsteknologi kan gi fatale konsekvenser. Det skal settes strenge krav til utprøving, dokumentasjon, drift og vedlikehold av «nye og bedre løsninger».
I Bærumsamfunnet jobber vi sammen for å skape gode liv og like muligheter
Bærum er et trygt, mangfoldig og inkluderende samfunn
Prioritere mangfold og inkludering på tvers av funksjonsnivå, etnisitet, religion og seksuell legning
Fokusere på trygghet for innbyggerne gjennom systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
Bærum har innbyggere som mestrer eget liv og har god livskvalitet gjennom livet
Sørge for at alle gis mulighet til å delta i arbeids-, fritids-og samfunnsliv Legge til rette for en mangfoldig frivillig sektor som også kan gi praktisk hjelp i hverdagen
Bærum har tilgjengelige og inkluderende bo-og nærmiljøer og møteplasser.
Legge til rette for varierte og tilgjengelige bomiljøer for alle i alle livsfaser
Bærumsamfunnet er attraktivt og inkluderende
Vi skal ha attraktive by- og tettsteder med god tilgang
Bærum har attraktive og urbane by-og tettsteder
Bærumsamfunnet er klimaklokt
Vi skal legge til rette for at gange, sykkel og kollektivtransport er førstevalget for de fleste innbyggerne.
● Sørge for sikring avbebyggelse og infrastruktur mot flom, skred, ras og andre hendelser som også tar høyde for klimaendringer
Bærum kommune er handlekraftig og innovativ
Vi skal stille høye krav til oss selv, og våre samarbeidspartnere og utbyggere, ved
anskaffelser.
Bærum kommune er åpen og digital
● Tilby standardiserte, brukervennlige og enkle digitale løsninger med
tolerant brukerstøtte
● Anskaffe, tilpasse, utvikle og drifte, ny teknologi og digitale løsninger
● Sikre at innbyggerne enkelt kan få innsyn i kommunens virksomhet, beslutninger og korrespondanse
Nytt innspill: Tilby alternativ kommunikasjon for de som ikke er i stand til å skaffe seg nødvendig digital kompetanse
Nytt innspill: Tilby brukerstøtte som kan hjelpe uten å få tilgang til passord eller personlig innhold.
Nytt innspill: Tilby valgfri forutsigbar likeverdig papirbasert kommunikasjon
Bærum kommune er en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsgiver
Ny linje:
• Tilby konkurransedyktige ytelser som står i forhold til levekostnadene i kommunen.
Bærum kommune har gode og målrettede tjenester med riktig kvalitet og omfang
• Ta i bruk anerkjent velferdsteknologi i tjenestene for å gi innbyggerne økt livskvalitet og for å øke kommunens omsorgskapasitet, uten å miste verdien av menneskelig kontakt av syne.
Bærum kommune er en klimaklok og miljøbevisst organisasjon og samfunnsaktør
• Stille klima-og miljøkrav til samarbeidspartnere og utbyggere, ved anskaffelser.
------------
Tilslutt vil vi påpeke at bruken av ord, faguttrykk og referanser til eksterne dokumenter bør gjennomgås nøye for å sørge for at dokumentet er forståelig for alle grupper av beboere. Vi ønsker rådmannen lykke til med det videre arbeidet.
Styret i Kolsås Vel 31.3.2021
