Kolsås har en lang og sammensatt historie som spenner fra steinalderens jegere og samlere til dagens moderne boligområde, NATO-installasjoner og populære turområder. Gjennom årtusener har naturgrunnlaget, ressursene i berggrunnen og nærheten til Oslofjorden formet både bosettingen og næringslivet her.
Forhistorisk tid
De eldste sporene etter mennesker på Kolsås stammer fra steinalderen, da mennesker slo seg ned i det fruktbare landskapet rundt den bratte Kolsåstoppen. Klimaet og jordsmonnet gjorde området egnet for tidlig jordbruk, noe funnet av en flintsigd ved Løvsbråten bekrefter.
På Dalbo gård er det avdekket helleristninger som er minst 3000 år gamle, sammen med skålgroper fra bronse- og jernalderen. En særlig interessant ristning viser en robåt, som regnes som en av de eldste avbildningene av en rodd båt i Norden.
Jernalder og bygdeborger
I folkevandringstiden, omtrent 400–600 e.Kr., ble Kolsåsmassivet befestet med flere bygdeborger. De viktigste er Kolsås, Gråmagan, Tyvenborn og Kløverkollen, alle plassert på bratte, utilgjengelige knauser med klar forsvarsfunksjon.
Gravhauger ved Kolsberg, nær dagens Kolsås stasjon, ble utgravd i 1971 og inneholdt blant annet våpen, leirkar og vevlodd. Funn av en glassperle viser at befolkningen på Kolsås hadde handelskontakt med Europa allerede i jernalderen.
Middelalder og tidlig nytid – kalk og jern
Fra rundt 900-tallet ble kalkbrenning en viktig næring i området. Berggrunnen under Kolsåstoppen er rik på kalkstein, og denne ble brent i store ovner og brukt som bindemiddel i murverk, blant annet i Akershus festning og kirker langs kysten.
På 1600-tallet ble det funnet jernmalm i Bærum, noe som førte til etableringen av Bærums Verk og industrivirksomhet langs vassdragene ned mot Sandvika. Vannkraften drev sagbruk, teglverk og andre bedrifter som bandt Kolsås tettere inn i en regional industrisone.
Industrialisering og kalkindustri
På 1800-tallet gikk kalkbrenningen over fra bondehåndverk til industri. Caspar Donato Brambani bygde store kalkfabrikker der hver ovn kunne produsere opptil 25 tonn kalk om dagen, noe som gjorde kalken fra Bærum til en ettertraktet handelsvare.
I 1919 ble Franzefoss kalkmølle etablert og brukte vanndrevne turbiner til å male kalkstein til jordbruket. Denne utviklingen gjorde kalknæringen til en bærebjelke i lokaløkonomien gjennom store deler av 1900-tallet.
NATO, forsvar og Kolsås leir
Den moderne militærhistorien begynte da NATO i 1952 kjøpte rundt 150 mål av Kolsbergsmarka for å bygge Kolsås leir. Basen ble tatt i bruk i 1954 som hovedkvarter for NATOs nordkommando, Allied Forces Northern Europe, med store anlegg både i dagen og inne i fjellet under Søndre Kolsås.
Etter at nordkommandoen ble flyttet til Jåttå ved Stavanger i 1994, overtok norske myndigheter leiren. I dag rommer Kolsås leir blant annet Cyberforsvaret, Forsvarsmateriell, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og NATO-relaterte IKT-funksjoner.
Klatring, friluftsliv og vern
Kolsås ble etablert som klatreområde allerede i 1904, da pionerer som Therese Bertheau og Arne Næss gjorde fjellet kjent blant norske klatrere. I 1935 tok Næss i bruk moderne bolteklatringsteknikker her, og Kolsås ble det første rene sportsklatrefeltet i Norge.
I dag er store deler av Kolsåsområdet vernet som naturreservat og landskapsvernområde, med stor geologisk og kulturhistorisk verdi og et tett nett av stier for turgåere.
Fra jordbruk til forstad
Fram til 1900-tallet var Kolsås dominert av gårdsdrift på eiendommer som Kolsberg og Løken. Etter hvert ble jordene stykket opp, og området utviklet seg til et moderne boligområde med villabebyggelse opp mot Kolsåstoppen og nye boligfelt som Lensmannsjordet, Løkenhavna og Haugergrenda.
Kolsåsbanen og gjenåpningen i 2014, med metrostandard og store innfartsparkeringer, befestet rollen som kollektivknutepunkt i vestre Bærum. Samtidig har kommunen bygget ut barnehager, skoler, helsestasjon og omsorgsboliger, slik at Kolsås fremstår som en fullverdig forstad med både sterke historiske røtter og aktivt lokalsamfunn
