Frivilligheten som bygger Norge – og hvorfor velforeningene betyr mer enn noen gang
Over 400.000 nordmenn er tilknyttet en velforening. Bak tallene ligger en av samfunnets viktigste – og kanskje mest undervurderte – ressurser: frivilligheten. På årets landskonferanse for velforeninger ble det tydelig at denne innsatsen ikke bare skaper gode nærmiljøer – den er også avgjørende for Norges beredskap.
Det var en tydelig energi i rommet da Vellenes Fellesorganisasjon (VFO) samlet velforeninger fra hele landet til landskonferanse. Dyktige foredragsholdere, høy faglig kvalitet og et sterkt engasjement preget dagen som ble åpnet av varaordføreren i Oslo.
For oss i Kolsås Vel ga konferansen både inspirasjon og en viktig erkjennelse:
Det arbeidet som gjøres lokalt, betyr langt mer enn vi kanskje tenker over i det daglige.
Et landsdekkende fellesskap av lokal innsats
VFO organiserer rundt 2660 velforeninger med til sammen over 400.000 medlemmer. Det er en betydelig del av Norges befolkning og et enormt nettverk av mennesker som bryr seg om nærmiljøet sitt.
Bak disse tallene ligger tusenvis av timer med frivillig arbeid:
Dugnad og nærmiljøtiltak
Dialog med kommunen
Høringsuttalelser og påvirkningsarbeid
Initiativer som skaper trivsel, trygghet og tilhørighet
Dette er arbeid som sjelden får store overskrifter, men som merkes i hverdagen.
En samfunnskraft verdt milliarder
Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at frivilligheten i Norge bidrar med hele 107 milliarder kroner i årlig verdiskaping.
Men verdien stopper ikke der.
Frivilligheten skaper noe som er enda viktigere:
Tillit mellom mennesker
Sosiale nettverk
Lokalt engasjement
Sterkere og mer inkluderende lokalsamfunn
Dette er selve fundamentet i et velfungerende samfunn.
Når det virkelig gjelder: Frivilligheten i beredskap
Et av temaene som gjorde sterkest inntrykk på konferansen, var koblingen mellom frivillighet og beredskap.
I arbeidet med Norges totalberedskap løftes frivilligheten frem som en nøkkelressurs. Det anbefales blant annet at frivillige organisasjoner inkluderes i kommunenes
beredskapsråd.
Det er ikke tilfeldig.
For i en krisesituasjon er det én ting som gjelder først; Lokalkunnskap.
Velforeninger kjenner:
Nærmiljøet
Ressursene som finnes
Hvem som trenger ekstra hjelp
Hvordan mobilisere raskt
Dette gjør velforeninger til en viktig del av samfunnets evne til å håndtere kriser – enten det gjelder ekstremvær, strømbrudd eller andre hendelser.
Folkehelse starter i nærmiljøet
To av innleggene som traff særlig godt, satte søkelys på noe grunnleggende:
Hvordan lokalsamfunn påvirker livene våre – hver eneste dag.
Foredraget om nærmiljøutvikling i et folkehelseperspektiv viste hvordan trygge, inkluderende og aktive nærmiljøer bidrar direkte til bedre helse og livskvalitet.
Samtidig ble det tydelig i innlegget om lokal beredskap og verdien av frivillighet at nettopp disse strukturene også er avgjørende når samfunnet settes på prøve.
Med andre ord: Det vi bygger i fredstid, er det vi står på i krisetid.
Kolsås Vel – en del av noe større
For oss i Kolsås Vel gir dette arbeidet en dypere mening. Det handler ikke bare om enkeltsaker som:
Trafikksikkerhet
Arealplanlegging
Nærmiljøutvikling
Det handler om å bidra til:
Trygghet
Tilhørighet
Robusthet i lokalsamfunnet
Vi er en del av et større fellesskap, både lokalt, kommunalt og nasjonalt.
Landskonferansen ga én tydelig erkjennelse: Velforeninger er ikke bare “hyggelige initiativer” i nærmiljøet.
De er en del av samfunnets infrastruktur. Og kanskje viktigere enn noen gang!
Alvim Velforening fikk prisen for “Årets Vel”
Alvim Velforening i Sarsborg fikk prisen for Årets Vel. Dette er en liten velforening, men med et stort fotavtrykk i lokalsamfunnet. De har flere møtepunkter i løpet av året, som inkluderer folk fra det brede lag. Dette er gjennom aktiviteter som bingo, aktivitetsdag, juletretenning, sommerpark med leker for barna og rekreasjon for voksen mm. Vi gratulerer Alvim Velforening med prisen!
